Trondheim, 27. november 2018.
Gulljakten
Det er på dagen elleve år siden Rosenborg slo Real Madrid 2-0 på Lerkendal etter mål av Roar Strand og Harald Martin Brattbak. Kulden er bitende. Frostrøyken stiger fra de 22 spillerne på gressmatta, hvor 21.850 tomme seter overværer Rosenborgs trening.
Solen gløtter så vidt gjennom det østlige hjørnet på stadion. Den skaper et glinsende gjenskinn på et dusin gulltråder som henger ned fra stadiontaket. Jubelen har akkurat lagt seg i Norges tredje mest befolkede by, og det er fremdeles tydelige rester etter at klubben feiret sitt 26. seriemesterskap tre dager i forveien.
Gullpynt på Lerkendal, Rosenborgs mektige hjemmebane. Foto: Mats Haugland.
Dagens økt er lukket for både presse og publikum. En nærmest betydningsløs kamp mot Celtic i Europa League venter om to dager. Men bare tre dager etter er det cupfinale mot Strømsgodset. Foran over 20.000 tilskuere på Ullevaal stadion i hovedstaden. Ingenting skal være opp til tilfeldighetene. Ingen skal vite hvem som starter hvor eller hva som blir strategien. Dette for å tilfredsstille den kravstore byen, supporterne, ledelsen og hele klubben. Her er det kun gull som er godt nok.
Den minste spilleren på banen er kanskje den som gjør mest av seg. Han rager 173 centimeter over bakken. 24-åringen har sort langbukse, langermet genser, halsvarmer og lue. Kun ansiktet viser. Han roper, veileder, gestikulerer. Et brennende engasjement. En voldsom innsats og glød, i motsetning til noen av lagkameratene, som mer ser ut som om de heller skulle stått i en varm dusj akkurat nå. Birger Meling drilles som back, og fungerer som en jojo på venstresiden. Opp og ned. Opp og ned. Han nærmest flyter på frostlaget som har lagt seg som et tynt slør over gressteppet.
Slik har landslagsspilleren vært hele sesongen. Bunnsolid i Rosenborgs forsvar. God defensivt, stabile prestasjoner, skarp, en enorm motor – og faktisk et farlig angrepsvåpen. Han er med framover så ofte muligheten byr seg.
Etter at han ble hentet fra Stabæk før 2017-sesongen, har han tatt nye steg. Er han skadefri, starter han hver kamp for Rosenborg. Han er også fast inventar på Lars Lagerbäcks landslag. Han fikk A-landslagsdebuten borte mot lilleputtnasjonen San Marino i oktober 2017. Før kampen var han nervøs, men også sinnssykt stolt. Han sammenligner oppgjøret med 1. runde i cupen, en kamp hvor laget hans er storfavoritt, men har alt å tape. Norge leverer varene, og vinner komfortabel 8-0 på bortebane. Siden har Birger Meling fått et tosifret antall landskamper.
Ting har gått svært fort i svingene for Birger Meling:
Noe å falle tilbake på
– Beklager at det tok så lang tid, det var litt dårlig planlegging fra vår side. Vi kan ta intervjuet nå. Du får bare bruke den tiden du trenger.
Et kvarter etter at intervjuet egentlig skulle vært ferdig, kommer Birger Meling smilende inn døren på Brakka. Det er tettpakket program for Rosenborg-spillerne denne uken. Treningen varer lenger enn planlagt. Medietrykket er stort. I tillegg skal det tas et lagfotografi før cupfinalen.
De andre Rosenborg-spillerne er ferdige for dagen og har gått hjem. Men Birger blir igjen. Han skulle egentlig brukt tiden etter trening på å lese til eksamen, for Birger tar siviløkonomutdannelse ved siden av fotballen. Han begynte på BI i Oslo da han flyttet til Bærum for å spille for Stabæk i 2014. Det første halvåret kjørte han fullt studieløp, men han måtte trappe ned da han begynte å spille fast i eliteserien. All reisingen og tiden som gikk med på fotballen, gjorde det omtrent umulig å studere på fulltid. Nå kjører han halvt studieløp ved siden av å være fotballproff.
– Det er herlig å bryte opp hverdagen litt og koble av fra fotballen på en annen måte. Det å møte litt andre folk enn jeg gjør til vanlig, synes jeg er fint. Det har funket bra for meg, sier Birger.
Birger har alltid hatt fokus på å gjøre sitt beste på skolen. Han forteller om et godt læringsmiljø i ungdomsårene, samt en kultur for å prestere på skolen. I gjengen hans betydde det noe å få bra karakterer.
– Jeg har aldri kjent noe press for å lykkes med fotballen, jeg har alltid drevet med det fordi det er gøy. Men det handler jo selvfølgelig mye om hva du legger på deg selv. Jeg hadde gode karakterer på skolen, og det hadde nok ordnet seg for meg om jeg ikke ble fotballspiller. Det er uansett veldig greit å ha noe å falle tilbake på, sier Birger.
RBK-trenerne Rini Coolen (t.v.) og Trond Henriksen. Foto: Mats Haugland
Melings store drøm
– Vil du ha en kopp kaffe? spør Birger.
Vi sitter på Brakka. Rosenborgs velkjente klubbhus. Når man er her, forstår man hvor stor og tradisjonsrik denne klubben er. Det er stolt historie på hver veggflate. RBK-helter omgir oss. Nils Arne Eggen. Roar Strand. Harald Martin Brattbak.
I gangene går landslagslegende Stig Inge Bjørnebye og klubbhelt Trond «Rambo» Henriksen. I kantina satt nettopp verdensstjernen Nicklas Bendtner og spiste. Pokalskapet er nesten overfullt. 26 seriemesterskap. 12 NM-titler.
Birger Meling på RBK-trening i november i fjor. Foto: Mats Haugland
I Trondheim sentrum går flere personer på gata med RBK-skjerf og -luer. Å tre på seg den sorte og hvite drakten og bære logoen med to stjerner over, medfører et vanvittig press. Rosenborg er byens stolthet. Klubben betyr mye for veldig mange.
– Det var derfor jeg ville opp hit. Jeg følte at det var et riktig steg etter tiden i Stabæk. Det var noe interesse fra utlandet, men det kom aldri noen konkrete bud. Vi vurderte at det var bedre for meg å spille for Rosenborg enn for eksempel en klubb midt på treet i Nederland eller en klubb i 2. Bundesliga. At Rosenborg jevnlig spiller i Europa, var også viktig for meg, sier Birger Meling.
Han fortsetter:
– Her spiller man foran 20.000 tilskuere. Trøkket her er mye større. Mange folk bryr seg om klubben. Det stilles store krav, både internt og fra omgivelsene. Å bli nummer to er aldri et alternativ. Vinner man kamper, skulle man helst vunnet med mer. Vinner du serien, skulle du helst ha vunnet med flere poeng. Det gjør at man pusher seg selv hele tiden. Rosenborg har passet meg veldig fint. Jeg har sakte, men sikkert tatt nye steg, sier han.
Rosenborg er en klubb med stolte tradisjoner. Foto: Mats Haugland.
Birger innrømmer at han begynner å bli lei av å fortelle den samme historien om hvordan han har nådd toppen. Men han spiller på landslaget og for Norges største og beste klubb nå. Det innebærer at han er et forbilde for mange. At hans historie kan inspirere andre, og hjelpe unge fotballspirer til aldri å gi opp, synes han er viktig.
– Det å tenke på at jeg er et forbilde… det er så vanskelig å sette seg inn i det. Jeg føler det er få år siden kameratene mine og jeg snek oss bort på Vikinghuset etter skoletid for å spørre etter autografer. Jeg synes enda det er rart når folk skal ha autografer og bilder med meg. Men jeg vet hvor mye jeg satte pris på det selv da jeg var ung, så jeg prøver å ta meg tid til det og være høflig. Jeg prøver også å vise at det å være fotballspiller er gøy, for det er jo tross alt dét det er. Det er jo litt stas også, selv om det er litt surrealistisk, sier Birger.
Felles oppvarming i kulden på Lerkendal. Foto: Mats Haugland.
– Du spiller for Norges beste lag og er landets beste venstreback. Er du fornøyd med hvor du er nå?
– Kommer du opp hit og er fornøyd, så er det fort gjort å slippe seg nedpå. Det er verken klubben eller spillerne tjent med. Jeg ser på Rosenborg som et mellomsteg, som et bra springbrett videre.
–Hva er den store drømmen?
– Den ultimate drømmen min er å spille i Premier League. Det hadde vært dritkult. Og så henger det utrolig høyt å få spille et stort mesterskap med Norge.
Premier League-drømmen kan fort være nærmere enn noen gang. Birger Meling står på blokka til flere storklubber i Europa, og Rosenborg har allerede begynt å planlegge en hverdag uten venstrebacken i klubben. Kanskje spiller han et annet sted allerede til sommeren?
